Borte bra, hjemme best

Nå er jeg endelig hjemme igjen etter å ha vært borte... hm, lenge nok. Jeg er en person som aldri klarer å være for lenge på samme plass samtidig, så hva skal det bli av meg? I morgen alledere drar jeg igjen, da skal jeg på Aure, for å bruke de siste dagene av ferien til å gjøre ferdig innleveringer og være enda mer sammen med kjæresten.
Det verste jeg har opplevd i ferien er å være på Egon i Tyholttårnet i Trondheim. Gulvet går rundt, og da ender det med at jeg blir svimmel og kvalm. Jeg holdt på å dø når jeg var der, stappfullt av klamme og svette mennesker, det er ikke helt min greie. Det endte hvertfall med at jeg og Florian heller dro på drive in på McDonalds, om det er noe bedre...


I kveld har jeg planlagt å tjene meg noen slanter med hundrelapper, så jeg skal kjøre "Taxi" for broren min, siden han bruker fredags kvelden til noe "fornuftig", i motsetning til meg. Jeg burde egentlig ha jobbet med matte, siden jeg snart skal opp i eksamen! Sånn egentlig streifer det ikke tankene mine mer enn 1 gang hver 2 dag, men er kommet oftere nå enn før. Jeg er veldig flink til å skyve unna viktige gjøremål, og det anser jeg som noe veldig negativt ved meg selv.. But, what to do?
Flere enn meg som har det sånn?
Det eneste som er min bekymring for tiden er: Hvor skal jeg skaffe meg penger fra til russetiden? mamma? pappa? eller kanskje begge to? Jobbe? Tror jeg går for mamma og pappa..
Bekymringer for eksamen og alt det, kommer nok når russetiden ser sin slutt, da får jeg igjen for at jeg har vært slapp det siste året på skolen!! Jeg er skuffet over meg selv, men tror ikke jeg er den eneste som ikke har gjort en skikkelig innsats. Jeg legger skylden på at de fremste pannelappene i hjernen ikke er ferdig utviklet enda, derfor ser jeg ikke alvoret i ting.. Ehm... HULK!

Livet den gang da:
Ingen bekymringer